Rustest hos lege og sykehus – Veiledende påvisningstid

Rustest hos lege og sykehus – Veiledende påvisningstid for ulike stoffer i urin (maksimale påvisningstider)

Påvisningstiden er perioden fra inntak av et stoff til konsentrasjonen i urin faller under grensen for hva laboratoriet kan påvise. Hvor lenge et stoff kan påvises i urin avhenger av flere faktorer, blant annet bruksmønster, dose, stoffets kjemiske egenskaper, og personlige faktorer som stoffskifte[1][2].

• – Stoffer påvises som regel lengre i urin enn i blod og spytt.
• – Ved storforbruk eller gjentatt inntak kan påvisningstiden bli betydelig forlenget.
• – Maksimal påvisningstid sier hvor lenge etter inntak stoffet typisk kan påvises, men det betyr ikke nødvendigvis at stoffet alltid vil kunne påvises så lenge hver gang[1][2].

Kilde: Oslo-universitetssykehus

• – Cannabis har spesielt variabel påvisningstid ved storforbruk, og kan i sjeldne tilfeller gi positive prøver i opptil 100 dager etter at forbruket har opphørt[2].
• – Påvisning av et stoff innenfor maksimal påvisningstid sier kun at inntaket sannsynligvis har skjedd i løpet av denne perioden, men kan ikke gi eksakt tidspunkt.
• – Urinprøver egner seg ikke til å avgjøre om personen er påvirket der og da, da stoffer kan påvises etter at rusvirkningen har forsvunnet. For vurdering av akutt ruspåvirkning må blodprøver benyttes[1][2].
• – Riktig tolkning av prøvesvar krever at man tar hensyn til påvisningstid, type analysert stoff, samt bruksmønster og personlige forhold.